Livet mitt i dag

Selv om jeg i dag er 100% uføretrygdet, uten utdanning, jobb eller egen familie er mitt liv verdifullt og meningsfullt. Jeg betyr noe for andre mennesker, og dette er viktig for meg.

Jeg har nå hatt samme behandler på DPSet siden jeg fikk bipolar-diagnosen i 2013. I dag har jeg fått veldig god kontakt med denne mannlige psykiateren på DPS. Det er ikke mange behandlere jeg har hatt så god kontakt med som han. I dag er det over 20 år siden jeg kom inn i psykiatrien. Og for første gang føler jeg at jeg virkelig mottar behandling for mine psykiske utfordringer, og at jeg får hjelp til å bearbeide alt jeg har opplevd både i min barndom, i psykiatrien og i livet generelt. 

Etter hvert som vi kom i gang med samtalebehandling og fant fram til optimal medisinering har det sakte, men sikkert gått fremover. Å finne optimal medisinering tar tid, og det tok ca. 2 år før vi lyktes 99% med dette. Depresjonene har blitt sjeldnere, kortere og lettere enn tidligere, og hypomaniene som kommer innimellom er såpass milde at det bare er meg selv og min behandler som merker det. Jeg ønsker ikke å være hypoman, da jeg vet at depresjonen alltid kommer etterpå. Jeg stopper derfor hypomaniene ved å sørge for at jeg får nok søvn, og jeg har en avtale med min behandler at jeg kan ta mer medisiner i disse periodene. I tillegg til perioder med depresjoner og hypomanier sliter jeg med overspising og en slags tvangslidelse hvor jeg teller inni meg stort sett hele døgnet. Jeg er i tillegg motorisk urolig, og sliter med å sitte stille uten å gjøre små rytmiske bevegelser med armer og/eller ben. Tvinger jeg meg selv til å la være å telle eller bevege meg, blir angsten veldig graftig og jeg fortsetter med det som gjør angsten mindre. Jeg har også noen symptomer, som vonde minner, flash-backs, dissosiasjon*, mareritt og søvnvansker, i forbindelse med traumene jeg har opplevd.

Når jeg blir deprimert fungerer alt rundt meg, og jeg blir som regel innlagt på DPS-døgn. Jeg trenger mennesker rundt meg når jeg blir deprimert. Hvis jeg sitter alene hjemme blir depresjonen bare verre. Når jeg blir deprimert vet jeg nå at depresjonen går over, men jeg blir veldig opptatt av at den også kommer igjen.

For å mestre min bipolare lidelse, og hindre tilbakefall har jeg flere strategier. Nok søvn og et normalt søvnmønster er viktig for meg. Jeg vet at jeg er sårbar for stress, og prøver å begrense dette. Jeg holder meg også unna alkohol. Jeg kjenner også mine personlige varselsymptomer godt, og jobber aktivt med å stoppe nye episoder fortest mulig. For meg har det også blitt viktig å kunne forutse nye episoder, og på den måten være ekstra oppmerksom på hvordan jeg blir påvirket av forskjellige situasjoner i hverdagen.

Jeg er Bipolarforeningens fylkeskontakt i Vestfold og Telemark, likeperson og styremedlem i Bipolarforeningen. Dette frivillige arbeidet gir meg mye, og jeg setter pris på å få dele av min kunnskap, erfaring, og mitt engasjement. Jeg føler meg heldig som får bidra til at andre får et bedre liv. Gjennom å gi andre mennesker et lettere liv hjelper jeg også meg selv til blant annet bedre selvtillit og selvfølelse. Engasjementet mitt i Bipolarforeningen er med på å holde meg oppe også i vanskelige perioder. 

Jeg liker å uttrykke meg skriftlig, og har skrevet noen artikler. Jeg er også fast gjesteskribent i Mental Helses medlemsblad "Sinn & Samfunn". Jeg har en liten hund, Pippi, som jeg er veldig glad i. Hun hjelper meg mye i hverdagen, og hun merker før meg at det er en ny episode med depresjon eller hypomani på vei. 

Før skiftet livet mitt mellom milde- og alvorlige depresjoner. I dag har jeg lange perioder, mellom moderate depresjoner og milde hypomanier, hvor jeg føler meg, og betegner meg selv, som «FRISK». Det å føle seg «frisk» er utrolig befriende, en følelse jeg aldri tror jeg har opplevd tidligere. Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke er frisk. Bipolar lidelse er en alvorlig, livslang og kronisk sykdom, og jeg bruker medisiner og går i behandling også i de periodene jeg har det bra. Målet er selvfølgelig at de periodene jeg føler meg frisk skal bli mer og mer vanlige, og episodene jeg er deprimert eller hypoman skal bli mer og mer uvanlige.  

 

* Ordet dissosiasjon betyr å koble fra eller å skille elementer som hører sammen, det vil si det motsatte av ordet assosiasjon. En kan si at frakoblingen er en av menneskets ubevisste evner til å mestre eller håndtere overveldende og svært traumatiske hendelser.