Hei! Jeg heter Hedda Abel

Jeg har tilbrakt mesteparten av mitt liv med psykiske problemer, men jeg kom ikke i kontakt med psykiatrien før jeg var 25 år. Selv om jeg ikke hadde det spesielt bra med meg selv, hadde jeg, i alle fall utad, klart meg ganske bra i livet.

Jeg har opplevd psykiatrien på godt og vondt. Jeg har opplevd et system som ikke fungerer og som svikter når man trenger det som mest. Jeg har møtt noen få fantastiske mennesker i psykiatrien, men jeg har møtt mange som aldri skulle jobbet med mennesker i krise.

Når jeg kom inn i psykiatrien tok det ikke lang tid før jeg fikk diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline / Borderline personlighets-forstyrrelse, og jeg har levd med denne "merkelappen" i over 15 år. Av psykiatrien ble jeg betegnet som manipulerende, behandlingsresistent og kronisk suicidal.

I 2013 fikk jeg en ny diagnose Bipolar lidelse, type 2, og noen år senere ble jeg også diagnostisert med Posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Behandling jeg får i psykiatrien med disse diagnosene er som helvete og himmel! Bipolar lidelse og PTDS er tydeligvis diagnoser med en relativt høy status i systemet, mens Borderline personlighetsforstyrrelse befinner seg nederst på rangstigen. Mennesker med denne diagnosen blir utrolig nok stigmatisert i og av psykiatrien.